Querido Moor:

Nuestro amigo* Lommel recurre ciertamente, y en buena medida, a su imaginación al atribuir el papel principal en el asunto de Baden-Baden a las denuncias bonapartistas. Pero no cabe duda de que tras el asunto se oculta algo y de que Vogt, Bonaparte y Compañía se valen también de esa estratagema.

¡Qué oportuno resulta que la trapacería** de la Asociación Nacional de los pequeños alemanes aparezca ahora pintada en el folleto de About como una promoción directa de los intereses bonapartistas! Cabe suponer que nuestro amigo Izzy mudará pronto de frente; a consecuencia de ese folleto, los señores o bien se revelarán como bonapartistas o bien se verán en un aprieto considerable con su Alemania prusiana.

Casualmente han caído en mis manos las viejas *Kjæmpe-Viser* danesas; bonitos pasajes los hay, junto a un montón de bazofia. He aquí una que Uhland ha traducido:

Herr Oluf han rider saa vide  
Alt for hans bryllup at byde,  
Men dandsen den gaaer saa let gjennem.  

Der dandse fire, der dandse fem,  
Ellerkongens datter rækker Haanden frem.  
Velkommen, Herr Oluf, lad blive din flugt,  
Bi lidet, og træd her i dandsen med mig.  

Jeg ikke tør, jeg ikke maa,  
Imorgen skal mit bryllup staa.  

Hør du, Herr Oluf, træd dandsen med mig,  
To bukkeskinds støvle de giver jeg dig.  

To bukkeskinds støvle, sider vel om been,  
Forgyldene spore derom spænd.  

Jeg ikke tør, jeg ikke maa, imorgen etc.  

Hør du, Herr Oluf, træd dandsen med mig,  
En silke skjorte giver jeg dig.  

En silke skjorte hviid og fiin  
Den blegte min moder ved maaneskin.  

Jeg ikke tør, jeg ikke maa etc.  

Hør du, Herr Oluf, træd dandsen med mig,  
Et hoved af guld det giver jeg dig.  

Et hoved af guld maa jeg vel faa,  
Men dandsen med dig tør jeg ei saa.  

Og vil du ikke dandse med mig,  
Sot og sygdom følge dig.  

Hun slog honom mellem sine Hænder,  
Aldrig var han slagen værre.  

Hun løfte honom paa sin ganger rød,  
Og riid nu hjem til din fæstemø.  

Der han kom til borgeleed,  
Hans moder staar og hviler ved.  

Hør du, Herr Oluf, kjær sønnen min  
Hvor bar du nu saa bleg en kind?  

Jeg maa vel bære kinden bleg,  
Jeg har været i Ellekonens leg.  

Hør du, Herr Oluf, min søn saa prud,  
Hvad skal jeg svare din unge brud?  

I skal sige, jeg er udi lunden,  
At prøve min Hest og saa mine Hunde.  

Aarle om morgen, dag det var,  
Der kom den brud med brudeskar.  

De skjænkte mjød, de skjænkte viin;  
Hvor er, Herr Oluf, brudgom min?  

Han er gangen udi lunden  
At prøve sin Hest og saa sine Hunde.  

Hun tog det skarlagen rød,  
Der laae Herr Oluf og var død.⁴

* Herr Oluf cabalga lejos, muy lejos,  
a convidar va a los invitados de su boda.  
Las doncellas bailan sobre el verde prado,  
cuatro y cinco, alegre corro.  
La hija del rey de los elfos le tiende la mano.  
¡Bienvenido, Herr Oluf! ¿Por qué huis?  
Entra en el corro y baila conmigo.  

Mas bailar ni quiero ni puedo,  
mañana amanece el día de mi boda.  

¡Escucha, Herr Oluf, ven a bailar conmigo,  
dos botas de piel de gamo te daré.  

Dos botas de piel de gamo que te sentarán bien,  
dos espuelas doradas de hechizo.  

Mas bailar ni quiero ni puedo, etc.  

¡Escucha, Herr Oluf, ven a bailar conmigo,  
una camisa de seda te daré.  

Una camisa de seda blanca y fina,  
que mi madre blanqueó a la pálida luz de la luna.  

Mas bailar ni quiero ni puedo, etc.  

¡Escucha, Herr Oluf, ven a bailar conmigo,  
un montón de oro te daré.  

De buen grado tomaría yo tu oro,  
pero bailar contigo ni oso ni puedo.  

Y si tú, Herr Oluf, no bailas conmigo,  
enfermedad y peste te seguirán.  

Entonces ella le tocó en el pecho,  
nunca un dolor semejante le había atenazado el corazón.  

Medio desvanecido, le ayuda a montar en su corcel:  
¡Parte ahora a casa, junto a tu hermosa prometida!  

Cuando se acercaba a la puerta de su morada,  
su madre estaba allí, temblando de miedo.  

Dime pronto, ay, pronto, hijo mío,  
¿por qué tienes el semblante tan pálido y macilento?  

¿Cómo no habría de estar pálido y macilento?  
Vengo del reino del rey de los elfos.  

¡Escucha, hijo amado, tan querido!  
¿Qué he de decir a tu joven esposa?  

Decid que he ido al bosque,  
a probar mi caballo y mis perros.  

A la mañana siguiente, apenas despuntaba el día,  
llegó la novia con su séquito.  

Escanciaron hidromiel, escanciaron vino:  
¿dónde está Herr Oluf, mi prometido?  

Al bosque ha ido,  
a probar su caballo y sus perros.  

Ella levantó el paño escarlata,  
allí yacía Herr Oluf, y estaba muerto.⁵

Esto me gusta mucho más que la traducción excesivamente alisada de Uhland. Pero hay otra sobre «Sir Jon»* que es aún más hermosa.

Tuyo  
F. E.

* Amigo. — * Véase este volumen, pág. 159. — La Prusse en 1860, París, 1860. — 4 Cantares épicos. Presumiblemente Engels se refiere a [Syv, P.,] Et Hundrede udvalde Danske Viser, om allehaande mærkelige Krigs-Bedrifft og anden selsom Eventyr, som sig her udi Riget ved gamle Kemper, navnkundige Konger, og ellers fornemme Personer begivet haver, af Arilds Tid til denne nærværende Dag..., Kjøbenhavn, 1787.